Dra ut fra ditt land
Artikkel nr. 5, 1985
«Dra ut fra ditt land, og fra ditt fødeland, og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg.»
Dette er forvirrende, for det er ikke i samsvar med virkelighetens rekkefølge. Dette er fordi man først forlater sin fars hus, deretter sitt fødeland, og til slutt sitt land. Dette er hva fortolkerne spør om.
I arbeidet bør vi tolke det slik at «ditt land» kommer fra ordet Ratzon [ønske/vilje], slik våre vismenn sa om «La jorden la gress spire frem» – den frydet seg over å gjøre sin Skapers vilje. Følgelig betyr «Dra ut fra ditt land» at du skal dra ut fra ditt ønske, som er det ønsket man er skapt med, kalt «ønsket om å motta nytelse og glede», noe som anses som egenkjærlighet. Det er derfor han ble bedt om å gå ut av egenkjærligheten.
«Fra ditt fødeland» betyr at far og avkom er årsak og virkning, begrunnelse og resultat. Dette er fordi resultatet kommer fra dråpen i farens hjerne. Gjennom det kommer resultatet senere til syne, som vi forklarte i tidligere artikler. Med andre ord: anstrengelsen, når et menneske går til arbeid, er for å motta belønning. Det viser seg at anstrengelsen gir ham belønning. Hadde det ikke vært for belønningen, ville han ikke gjort noen innsats. Det følger derfor at et menneske holder Toraen og Mitzvot [budene] for å føde en sønn, som kalles belønningen.
Når det gjelder belønningen, har vi allerede sagt at det finnes to typer belønning: 1. belønning i denne verden; 2. belønning i den kommende verden.
Det står skrevet i Zohar («Introduksjon til Zohar-boken», punkt 190): «Og disse to, sier den hellige Zohar, er ikke essensen.» Det forklares der i Sulam [Stigen (kommentar til Zohar)] at dette er fordi de ble bygget på et fundament av egenkjærlighet, kalt «ønsket om å motta for å motta».
Det følger derfor at hvis et menneske anstrenger seg i Toraen og Mitzvot for å motta belønning for sitt ønske om å motta, da var både faren, det vil si anstrengelsen, og avkommet, som ble født ut av den anstrengelsen og som kalles «belønning», bygget på egenkjærlighet. Dette betyr at dråpen i farens hjerne, kalt «anstrengelse», helt fra begynnelsen av arbeidet kun var tenkt ut fra egenkjærlighet. Naturligvis er avkommet som ble født, det vil si belønningen han forventer å motta, også en belønning basert på egenkjærlighet.
Han ble fortalt: «Dra ut fra ditt land», det vil si fra ditt ønske om å motta, «og fra ditt fødeland», det vil si avkommet som ble født. «Fra din fars hus» betyr belønningen som ble født ut av din fars hus, som er anstrengelsen som avler en belønning av egenkjærlighet. Fra alt dette skal han dra bort.
«Til det landet som jeg vil vise deg.» Det landet betyr ønsket om å gi. På det landet, det vil si på ønsket om å gi, vil han bli belønnet med at Skaperen åpenbarer seg for ham.
«Som jeg vil vise deg» betyr at Skaperen vil åpenbare seg for ham. Motsatt var det på ønsket om å motta restriksjoner og skjuling, og det ble mørkt der og adskilt fra livenes liv, noe som forårsaker mørke.
Derfor kan Jeg ikke åpenbare meg for deg på ditt ønske, bare på ønsket om å gi, kalt «formlikhet». På det tidspunktet blir restriksjonene og skjulingen fjernet, og Skaperen åpenbares for deg.
«Og jeg vil gjøre deg til et stort folk.» I Midrash Raba (kapittel 39): «Rabbi Levi sa: ‘Da Abraham, vår far, vandret i Aram Naharaim og så dem være uforsiktige og spise og drikke, sa han: «Måtte det være slik at jeg ikke får en del i dette landet.» Da han kom til Sulam Tzor og så dem luke i luketiden og hakke i hakketiden, sa han: «Måtte det være slik at jeg får en del i dette landet.» Skaperen sa til ham: «Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet.»’»
For å forstå ordene hans i arbeidet, bør vi tolke Eretz [land] som Ratzon [ønske]. Be-Aram [i Aram] har de samme bokstavene som Avram. Da Abraham vandret fra Naharaim – Naharaim kommer fra ordet Nahor [opplyst] – så han at det er mennesker som bare ønsker lysene. Dette kalles «å spise og drikke», når målet er belønningen. Det er derfor han sa: «Måtte det være slik at jeg ikke får en del i dette landet», som betyr: Jeg vil ikke ha en del i dette ønsket, der intensjonen kun er rettet mot belønningen, og arbeidet ikke blir verdsatt, bare belønningen blir verdsatt. Det er derfor han sa: «Jeg vil ikke ha en del i dette ønsket.»
«Da han kom til Sulam Tzor» – Tzor kommer fra ordet Tzar [trang/smal], som betyr at de følte Tzarut [tranghet] i arbeidet. Han så at de var i Sulam [stigen], som er som en stige som er reist på jorden og hvor toppen når til himmelen. «Han så dem luke i luketiden og hakke i hakketiden», hvilket betyr at alle tankene deres handlet om menneskets arbeid, og de fokuserte intensjonene sine på at arbeidet deres skulle være riktig utført. Det vil si at Kelim [karene] der overfloden skal komme, skulle være korrekte. Og de rettet ikke oppmerksomheten mot fruktene, som er belønningen. I stedet så de på selve rekkefølgen og strukturen i arbeidet, og dette er meningen med det han sa om at de luket i luketiden og hakket i hakketiden.
Da sa han: «Måtte det være slik at jeg får en del i dette landet», i dette ønsket, som har som mål at arbeidet skal være riktig. Og belønningen, som er fruktene, er ikke deres sak. Det ble sagt om dette: «De skjulte tingene hører Herren vår Gud til.» Med andre ord er belønningen Skaperens sak, og vi trenger ikke å se på belønningen, men i enhver situasjon vi befinner oss i, er vi tilfredse med at vi har vært privilegerte nok til å ha kontakt med arbeidet. Dette er for ham et stort privilegium. Og bare de åpenbarte tingene hører oss til, hvilket er handlingene.
Gjennom dette bør vi tolke: «og jeg vil gjøre deg til et stort folk.» Gadlut [storhet/voksen alder] er nettopp handlingen. Blant dem som arbeider, er storhet kun arbeid hevet over fornuften. Bare der føler de dets betydning, men de tar ikke hensyn til lysene de mottar gjennom arbeidet sitt, ettersom lysene har å gjøre med at «de skjulte tingene hører Herren vår Gud til». Dette er Skaperens verk – Han som gjør det Han vil.
De ba Ham ikke om å gi dem noe, for dette var ikke formålet deres. De har bare ett formål: å bringe tilfredshet til Skaperen uten noen form for belønning, for hele belønningen ligger i at de har det privilegium å tjene Kongen. De bryr seg ikke om hvilken tjeneste de gjør for Kongen, enten det er en viktig rolle eller en uviktig rolle, siden alt de tenker på, er hvordan de kan glede Kongen.
Dette betyr for eksempel at det ikke er mange som ønsker å påta seg uviktige roller. De hopper umiddelbart på dem fordi de her kan glede Kongen, nettopp fordi det ikke er mange som ønsker det.
Lærdommen er at det ikke er mange som ønsker å gå i retning av arbeid hevet over fornuften, ettersom alle tror det anses som et lavverdig arbeid og ser på slikt arbeid som et eksil. Derfor ønsker de som vil se på det – på sin evne til å glede Kongen – spesifikt den rollen. Dette arbeidet deres kalles «Å løfte Shechina [Guddommeligheten] opp fra støvet». Dette arbeidet kalles også «Shechina i eksil», og dette er det eneste arbeidet de ønsker. Men arbeid for å motta lys og overflod ovenfra er noe mange ønsker.
Gjennom det bør vi tolke hva våre vismenn sa (Shabbat 127): «Rav Yehuda sa: ‘Rav sa: «Å ønske gjester velkommen er større enn å ta imot Shechinas ansikt, som det står skrevet: ‘Og han sa: Min herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi.’» RASHI tolker «gå ikke forbi» som at han forlot Ham og gikk for å hilse på gjestene.’» Vi kan si at han lærte dette av det Skaperen hadde fortalt ham: «Og jeg vil gjøre deg til et stort folk», som betyr at det viktigste er handlingen og ikke lysene. Det vil si at essensen av arbeidet deres er kjærlighet til andre, og han tar ikke hensyn til seg selv.
Derfor, selv om det å ta imot Shechina absolutt gleder kroppen mer enn arbeid med kjærlighet til andre, Likevel valgte han handlingen, det vil si at han ikke hadde til hensikt å få noen belønning for arbeidet sitt, men det viktigste var arbeidet.
Her fant han stedet for gransking og valg, for det er absolutt en stor ting å gi avkall på belønningen og å motta belønningen for arbeidet. Normalt er det tvert imot: Man arbeider for å motta belønning, men han gjorde det motsatte, nemlig å få belønning i form av arbeid. Han lærte dette av det Skaperen hadde sagt til ham: «Jeg vil gjøre deg til en stor nasjon», som det ble sagt, at storheten først og fremst er handlingen.