1. DET FINNES INGEN ANNEN ENN HAM

Jeg hørte på Parashat Yitro, 12 Shevat, Tav-Shin-Dalet, 6 Februar 1944

Det står skrevet, “det finnes ingen annen enn Ham.” Dette betyr at det er ingen annen kraft i verden som evner å gjøre noe mot ham. Og når mennesket ser, at det er ting i verden som fornekter en øvre husholdning, så er det fordi det er Hans vilje.

Det anses å være en korreksjon som kalles “venstre avviser og høyre trekker nærmere,” som betyr at det som venstre avviser, regnes som en korreksjon.

Dette betyr at det er ting i verden, som til å begynne med, tar sikte på å avlede en person fra den rette veien, og som gjør at han blir avvist fra Kedusha [Hellighet].

Og fordelen fra avvisningene er at personen gjennom dem utvikler et fullkomment behov og ønske om at skaperen må hjelpe ham siden han ser at han ellers er fortapt;

det er ikke bare at han ikke har fremgang i sitt arbeid, men han ser også at han går tilbake.

Det vil si, han mangler styrke til å overholde Toraen og Mitzvot [budene], selv i Lo Lishma [ikke for hennes skyld], for bare ved og oppriktig overvinne alle hindringer, over fornuften, kan han overholde Toraen og Mitzvot. Men han har ikke alltid styrke til å overvinne over fornuften; ellers, blir han tvunget til å avvike, Gud forby, fra skaperens vei, selv fra Lo Lishma

Og han, som alltid føler at det knuste er større enn det hele, det vil si at det er mange flere nedturer enn oppturer, og han ser ingen ende på disse tilstandene, og han vil for alltid forbli utenfor hellighet, for han ser at det er vanskelig for ham å overholde selv den minste detalj, med mindre ved å overvinne over fornuften. Men han er ikke alltid i stand til å overvinne, så hva vil være til slutt?

Da kommer han frem til beslutningen at ingen andre kan hjelpe enn skaperen selv.

Dette får ham til å komme med et dypfølt krav om at skaperen må åpne hans øyne og hjerte, og virkelig føre ham nærmere evig Dvekut [tilslutning] med skaperen. Deretter viser det seg at alle avvisninger han opplevde, kom alle fra skaperen.

Dette betyr ikke at det var fordi han feilet at han ikke hadde muligheten til å overvinne. Heller, for de mennesker som virkelig ønsker å trekke nær skaperen, så de ikke slår seg til ro med lite, å forblir som tankeløse små barn, blir han derfor gitt hjelp ovenfra så han ikke kan si “Takk Gud jeg har Toraen og Mitzvot og gode gjerninger, og hva mer trenger jeg?”

Bare hvis denne personen har et ekte ønske vil han få hjelp ovenfra, og han vil alltid bli vist at han feiler i sin nåværende tilstand. Nemlig, at han blir tilsendt tanker og meninger som er imot arbeidet. Det er for at han skal se at han ikke er ett med skaperen.

Uansett hvor mye han overvinner, så ser han alltid hvordan han er lenger borte fra hellighet enn andre, som føler at de er i ett med skaperen.

Mens han, derimot, alltid har klager og krav, og han kan ikke rettferdiggjøre skaperens atferd, måten han oppfører seg mot han. Dette smerter ham. Hvorfor er han ikke ett med skaperen? Til slutt begynner han å føle han overhode ikke har noen del i hellighet.

Selv om han noen ganger mottar en oppvåkning ovenfra, som et øyeblikk gjenoppliver ham, men raskt etterpå, faller han ned i nedrighet. Men, det er dette som får ham til å innse at bare skaperen kan hjelpe og virkelig føre ham nærmere.

En må alltid prøve å holde fast ved skaperen, nemlig at alle hans tanker må dreie seg om ham. Det vil si at, selv om han er i den verste tilstanden, der det ikke kan være noen større nedtur, så bør han ikke forlate hans området, nemlig at det finnes en annen autoritet som hindrer ham fra å gå inn i Kedusha [hellighet], og som kan gagne eller skade.

Det vil si, han må ikke tro det er kraften fra Sitra Achra [den andre siden] som ikke lar en person gjøre gode gjerninger og å gå skaperens vei. Snarere, er alt gjort av skaperen.

Baal Shem Tov sa at den som sier det finnes en annen kraft i verden, nemlig Klipot [skall], den personen befinner seg i en tilstand der han “tjener andre guder.” Det er ikke nødvendigvis tanken om kjetteri som er en overtredelse, men hvis han tror det finnes en annen autoritet og makt, bortsett fra skaperen, ved det gjør han en overtredelse.

Videre, den som sier at mennesket har sin egen myndighet, det vil si, han sier at i går var det han selv som ikke ønsket å følge skaperens veier, dette, også, er regnet som å begå en overtredelsen av kjetteri. Det betyr at han ikke tror at skaperen alene er verdens leder.

Men når han har begått en overtredelse, må han virkelig angre og være lei seg for å ha begått en overtredelse. Men her også, må vi sette smerten og sorgen i riktig rekkefølge: hvor plasserer han årsaken for synden, for det er dette punktet han må angre.

Da, bør man være angrende og si: “Jeg har begått denne overtredelsen fordi skaperen kastet meg ned fra hellighet til et skittent sted, til toalettet, det urene stedet.” Det vil si at skaperen ga ham et ønske og trang til å underholde seg selv og puste inn luften på et sted med stank.

(Og du kan si det står skrevet i bøker at man noen ganger kommer gjenfødt som gris. Vi bør tolke det som han sier, at en person mottar et ønske og trang til å ta næring fra noe man allerede hadde bestemt var søppel, men nå ønsker han å motta næring fra det).

Også, når man føler at man nå opplever en opptur, og arbeidet smaker litt godt, så må man ikke si: “Nå er jeg på et godt sted der jeg forstår at det lønner seg å tjene skaperen.”

Snarere, må han forstå at han nå ble foretrukket av skaperen; derfor, førte skaperen ham nærmere, og det er årsaken til at han nå føler god smak i arbeidet. Og han bør passe på å aldri forlate domenet til Kedusha og si at det finnes en annen som styrer utenom skaperen.

(Men dette betyr at det å være foretrukket av skaperen, eller det motsatte, ikke avhenger av personen selv, men kun av skaperen. Og mennesket, med sitt eksterne sinn, kan ikke forstå hvorfor skaperen nå foretrekker ham, og etterpå ikke gjør det).

På samme måte, når han beklager at skaperen ikke trekker ham nær seg, bør han også være forsiktig så det ikke blir relatert til en selv, noe som vil si at han er vekke fra skaperen, for med dette han blir en mottaker for egen fordel. Å en mottaker er adskilt. Han bør heller beklage eksilet til Shechina [guddommeligheten], som vil si at han forårsaker sorgen til Shechina.

En bør forestille det som om personen har en liten legemsdel som er sår. Smerten føles uansett hovedsakelig i sinnet og i hjertet. Hjertet og sinnet som er hele mennesket, og selvfølgelig kan følelsen av et enkelt organ ikke sammenlignes med følelsen av hele skikkelsen, hvor mesteparten av smerten føles.

Likeledes er smerten en person føler når han er fjernet fra skaperen. For mennesket er bare et enkelt organ i den hellige Shechina, for den hellige Shechina er Israels kollektive sjel, derfor, ligner ikke følelsen i hvert enkelt organ følelsen av den generelle smerten. Det vil si at Shechina er i sorg når organene er fjernet fra henne, og hun ikke kan gi dem næring.

(Og vi må si at dette er hva våre vismenn sa: “Når et menneske angrer, hva sier Shechina? `Det er lettere enn mitt hodet.”) Ved ikke å relatere sorgen over fjernhet til seg selv, unngår man å gå i fellen av å ta imot for seg selv, som anses å være atskillelse fra Kedusha.

Det samme gjelder når man føler noen nærhet til Kedusha, når han føler glede over å ha blitt foretrukket av skaperen. Da også, må man si at gleden først og fremst er fordi det nå er glede ovenfor, innenfor Shechina, over at hun er i stand til å bringe sine private organer nærmere seg, og at hun ikke trenger å sende hennes private organer ut.

Og man blir lykkelig når man belønnes av Shechina. Dette er i samsvar med den ovenstående beregningen at når man gledes over en enkel del, er det bare en del av gleden over det hele. Gjennom disse beregningene, mister han sin individualitet og unngår å bli fanget av Sitra Achra, som er ønsket om å motta for sin egen fordel.

Selv om ønsket om å motta er nødvendig, siden dette er hele mennesket, siden alt som eksisterer i en person bortsett fra ønsket om å motta ikke tilhører skapningen, men vi tilordner det egenskapen til skaperen, men ønsket om å motta nytelse bør korrigeres til å bli for å gi.

Det vil si, at gleden og nytelsen som viljen til å motta tar bør være med tanke på at det er tilfredshet ovenfor når skapninger føler glede, for dette var hensikten med skapelsen - å gjøre godt til hans skapninger. Og dette kalles gleden til Shechina ovenfor.

Av denne grunn, må man søke råd om hvordan man kan gi tilfredsstillelse ovenfor. Og utvilsomt, hvis man mottar glede, vil det bli tilfredshet ovenfor. Derfor, lengter han alltid etter å være i kongens slott og ha muligheten til å leke med kongens skatter, og det vil uten tvil bringe tilfredshet ovenfor. Derfor burde all ens lengsel være for skaperens skyld.