Verdenskonferanse om kabbala, Oktober 2025 – «I én bønn» Leksjon nr. 6 «En fullstendig bønn» Utvalgte utdrag fra kildene.
1. RABASH, artikkel nr. 9 (1984), «Man bør alltid selge bjelkene i sitt hus»
«Vi må tro at alt Skaperen gir oss, er til vårt eget beste, selv om vi må be, for sikkerhets skyld, om at Skaperen vil fjerne disse problemene fra oss. Vi må imidlertid vite at bønnen og innvilgelsen av bønnen er to separate saker. Med andre ord, hvis vi gjør det vi må, vil Skaperen gjøre det som er godt for oss, som i allegorien ovenfor. Det sies om det: «Og Herren vil gjøre det som synes godt for Ham.»»
2. RABASH, artikkel nr. 10 (1988), «Hva er de fire egenskapene til dem som går på seminaret, i arbeidet?»
«Tidspunktet for å besvare bønnen, for at mennesket skal få tillatelse til å komme inn i kongens palass, slik at han kan bringe ham nærmere seg og han vil bli belønnet med Dvekut med Skaperen, er spesielt når en person ser at han er fortapt og maktesløs til å gjøre noe. På det tidspunktet ber en person en ekte bønn, siden han ser at han rett og slett er ond. Det vil si at han ikke har noe grep om Kedusha [hellighet/hellighet].
Av denne grunn bør en person ikke bli skremt og flykte fra kampanjen når han kommer i en nedgang. Tvert imot, dette er tiden for å be en inderlig bønn.»
3. RABASH, Brev nr. 65
«Når han først har bestemt seg for fullstendig annulering, ber han Skaperen om hjelp til å gjennomføre det. Dette betyr at selv om han i sinnet og i sitt ønske ser at kroppen er uenig med ham i å annulere alle sine ønsker foran Skaperen i stedet for for sin egen skyld, bør han be Skaperen om hjelp til å ønske å annulerer alle sine ønsker foran Ham, uten å etterlate seg noe ønske for seg selv. Dette kalles en «fullstendig bønn», som betyr at han ønsker at Skaperen skal gi ham et fullstendig ønske uten noen kompromisser for seg selv, og han ber Skaperen om å hjelpe ham med å alltid være med sin rettferdighet.»
4. Baal HaSulam, Shamati, artikkel nr. 50, «To stater»
«Noen ganger, når et ønske og en oppvåkning for Skaperens verk kommer til en person, og han tror at det kommer til ham ved en tilfeldighet, bør han vite at også her gjorde han en innsats som gikk forut for å høre. Han ba om hjelp ovenfra for å kunne utføre en handling med intensjon, og dette kalles å heve MAN.
Likevel har han allerede glemt det og betraktet det ikke som en handling, siden han ikke fikk et umiddelbart svar på bønnen, for å si det slik: «Du hører bønnen fra hver munn.» Likevel bør man tro at ordren ovenfra er at svaret på bønnen kan komme flere dager og måneder etter at han ba.
Man bør ikke tro at det er tilfeldig at han fikk denne oppvåkningen nå.»
5. RABASH, artikkel nr. 12 (1986), «Hva er den viktigste mangelen man bør be om?»
«Den virkelige mangelen man må be Skaperen om, bør være Kli. Dette følger regelen: «Det finnes ikke lys uten Kli.» Når man ber om en virkelig mangel man har, blir bønnen innvilget når Skaperen gir en ny Kli, som det står skrevet: «Og jeg vil fjerne det steinete hjertet fra ditt kjød, og jeg vil gi deg et hjerte av kjød.»»
6. RABASH, artikkel nr. 25 (1991), «Hva betyr det at den som angrer, skal være lykkelig?»
«Svaret på bønnen kommer når en person er i en tilstand av glede, når han er fornøyd med sin del og ikke har behov for å motta en høyere grad. Snarere er han fornøyd med den tilstanden han er i, og føler at han er velsignet av Skaperen. På det tidspunktet «holder den velsignede seg fast ved den Velsignede», og da er det tid for ham å bli belønnet med Dvekut, siden han allerede har Kelim for det fra venstre.
Når han kan si at han er fornøyd med sin del, selv om han er mangelfull i den grad at han føler mangel og smerte ved å være fjernet fra Skaperen, anses dette som at han er «lykkelig med sin del». Og siden det bare er på den måten at han er mangelfull at vi kan si at han er «tilfreds med sin skjebne», mens når han ikke har noen mangel, blir det ikke ansett som «tilfreds med sin skjebne», siden «tilfreds med sin skjebne» betyr at han nøyer seg med lite, og hvis han ikke har noen mangel, er han ikke ansett som «nøyer seg med lite», siden han ikke har behov for mer enn han har.»
7. Baal HaSulam, Shamati, artikkel nr. 5, «Lishma er en oppvåkning ovenfra, og hvorfor trenger vi en oppvåkning nedenfra?»
«Man må vite at når man streber etter å oppnå Lishma, må man påta seg å ville arbeide utelukkende for å gi, fullstendig, det vil si bare å gi og ikke motta noe. Først da begynner man å se at organene ikke er enige i dette synet.
Fra dette kan man komme til en klar erkjennelse av at man ikke har noe annet valg enn å åpne sitt hjerte for Skaperen for å få hjelp, slik at kroppen vil gå med på å underkaste seg Skaperen ubetinget, da man ser at man ikke kan overtale kroppen til å oppheve seg selv fullstendig. Det viser seg at nettopp når man ser at det ikke er noe håp om at kroppen vil gå med på å arbeide for Skaperen av seg selv, kan bønnen komme fra hjertets dyp, og da blir bønnen akseptert.
8. Baal HaSulam, Brev nr. 52
«Mens de snakker, lytter jeg», som betyr at graden av Skaperens lytting avhenger nøyaktig av graden av lengsel som kommer til uttrykk under bønnen. Når man føler overdreven lengsel, bør man vite at Skaperen lytter oppmerksomt til en.
Når man vet dette, åpner man tydeligvis sitt hjerte enda sterkere, for det finnes ikke noe større privilegium enn at verdens konge lytter til en. Dette ligner på det våre vise menn sa «Skaperen lengter etter de rettferdiges bønner», for Skaperens ønske om at en person skal nærme seg Ham vekker stor kraft og lengsel i personen til å begjære Skaperen, for «som vannet speiler ansiktet, så speiler menneskets hjerte mennesket».
Det følger at bønnen og det å høre bønnen går hånd i hånd til de akkumuleres til fullt mål, og han oppnår alt.
9. RABASH, artikkel nr. 17, del 2, (1984), »Agendaen til forsamlingen»
«I kjærligheten til våre venner bør vi oppføre oss på samme måte: Etter å ha undersøkt oss selv og fulgt det kjente rådet om å be, bør vi tenke som om vår bønn er blitt besvart og glede oss sammen med våre venner, som om alle vennene er ett legeme. Og slik kroppen ønsker at alle organene skal ha det godt, ønsker også vi at alle våre venner skal ha det godt nå.
Derfor kommer tiden for glede og kjærlighet til venner etter alle beregningene. På det tidspunktet bør alle føle seg lykkelige, som om man nettopp har inngått en veldig god avtale som vil gi en mye penger. Og det er vanlig at man på et slikt tidspunkt gir venner noe å drikke.
På samme måte trenger hver og en her at vennene sine drikker og spiser kaker osv. Fordi han nå er lykkelig, ønsker han at vennene hans også skal ha det bra. Derfor bør forsamlingen skilles i en tilstand av glede og oppstemthet.
10. Baal HaSulam, Brev nr. 57
«Det finnes ingen lykkeligere tilstand i menneskets verden enn når han finner seg selv fortvilet over sin egen styrke. Det vil si at han allerede har arbeidet og gjort alt han kunne forestille seg å gjøre, men ikke funnet noen løsning. Det er da han er klar for en helhjertet bønn om Hans hjelp, fordi han vet med sikkerhet at hans eget arbeid ikke vil hjelpe ham.
Så lenge han føler at han har noe av sin egen styrke, vil hans bønn ikke være helhjertet, fordi den onde tilbøyeligheten kommer først og sier til ham: «Først må du gjøre det du kan, og da vil du være verdig Skaperen.»
Det ble sagt om dette: «Herren er høy, og de lave vil se.» For når en person har arbeidet med alle slags gjøremål og blitt desillusjonert, kommer han inn i ekte ydmykhet, vel vitende om at han er den laveste av alle mennesker, da det ikke er noe godt i kroppens struktur. På det tidspunktet er hans bønn fullstendig, og han blir velsignet av Hans generøse hånd.