Utvalgte utdrag fra kildene
Leksjon 4: Det finnes ingen andre enn Ham i De ti
1. RABASH, artikkel nr. 19 (1990), «Hvorfor kalles Toraen ‘midtlinjen’ i verket? - 2»
Man skal tro at «det er ingen andre enn Ham», at Skaperen gjør alt. Med andre ord, som Baal HaSulam sa, bør man før hver handling si at mennesket kun fikk valget, siden «Hvis jeg ikke er for meg selv, hvem er da for meg?» Alt avhenger altså av ens valg. Men i etterkant bør man si at alt er et privat forsyn, og at man ikke gjør noe på egen hånd.
Vi bør tolke dette slik Ari skriver (Talmud Eser Sefirot, del 13, punkt 152): «Det er saken om Se'arot [hår], som dekker lyset, slik at de ikke nyter lyset så lenge de er uverdige, siden de kan skjemme.» Saken er at vi må tro at Skaperen har gitt oss et ønske og en lengsel etter å gjøre gode gjerninger. Og så lenge man er uverdig, må man ikke føle at Skaperen tvinger en til å gjøre gode gjerninger. Det er derfor Skaperen skjuler seg i kjoler, og denne påkledningen kalles Lo Lishma [ikke for Hennes skyld]. Med andre ord, noen ganger skjuler Skaperen seg i venners klær. Det kan for eksempel oppstå en situasjon der en person ikke ønsker å stå opp og lære før daggry. Så Skaperen gjemmer seg i en vennegjeng og står opp, selv om han er trøtt, fordi han tenker at det ikke er hyggelig for vennene at de alle kommer for å lære, og det er ikke han, for da vil alle se på hans nedrighet. Derfor står han opp og går til seminaret og lærer. Han har altså ikke overskudd til å stå opp på grunn av Skaperens befaling, så Skaperen tvinger ham ikke til å gå på seminaret, for hvis det var grunnen, ville han ligget i sengen. Men vennene forplikter ham.
Og på samme måte er det med alle andre ting når en person handler Lo Lishma. Selv om det er mange grader av Lo Lishma, vil vi snakke om dette eksemplet. Her skal vi se på personen som skal lære og overholde mitzvot [bud/gode gjerninger], ikke fordi Skaperen forplikter ham. Med andre ord, hvis det var på grunn av Skaperens bud, ville han ikke ha styrke til å overvinne kroppen og tvinge den til å gjøre gode gjerninger. Men på grunn av menneskene har vi styrke til å gjøre gode gjerninger. Slik ser vi hvilken betydning Lo Lishma kan ha. Likevel må man tro som det ble sagt ovenfor, at «det er ingen andre enn Ham», noe som betyr at det er Skaperen som tvinger oss til å gjøre de gode gjerningene, men siden vi fremdeles er uverdige til å vite at det er Skaperen som forplikter oss, kler Skaperen seg i klær av kjøtt og blod, gjennom hvilke Skaperen utfører disse handlingene. Slik opptrer Skaperen i form av Achoraim [bakside].
Med andre ord, personen ser menneskers ansikter, men han bør tro at bak ansiktene står Skaperen og utfører disse handlingene. Det vil si at bak mennesket står Skaperen og tvinger ham til å gjøre de gjerningene som Skaperen ønsker. Det følger av dette at Skaperen gjør alt, men mennesket ser på det han ser og ikke det han burde tro. Av denne grunn sier en person at han gjør Lo Lishmas gjerninger, som med eksemplet med vennene som forplikter ham. Det trenger heller ikke å være venner. Snarere har alle sine egne ytre klær, som passer ham. Når man for eksempel kommer til synagogen fordi vennene har fått en til å komme, sier man: «Skaperen var grunnen til at man gikk dit for å lære, men Skaperen var bare kledd i venners klær.» Dermed takker han nå Skaperen for at han var grunnen.
Det følger av dette at når en person gjorde Lo Lishma, når Skaperen ikke var grunnen til at han utførte Mitzvaen [entall av Mitzvot], men han handlet fordi for eksempel vennene befalte ham og han måtte adlyde, må man tro at han gjorde dette fordi Skaperen befalte ham å observere Mitzvaen, og han måtte adlyde det som Skaperen befalte ham å gjøre. Men Skaperen gjemte seg i en kledning av Lo Lishma, som for eksempel vennene, slik at han gjennom denne kledningen skulle tro at han måtte adlyde Lo Lishmas stemme. Men i sannhet må man tro at det hele var Skaperens verk. Etter at man har utført mitzvaen, bør man derfor si at det var Skaperen som sto bak klærne til Lo Lishma. Av dette følger det at man bør takke Skaperen for at han har gitt oss lysten til å overholde Hans bud gjennom denne bekledningen.
Når dette er sagt, kan vi forstå den store betydningen av Lo Lishma. Det er altså ikke slik man tror - at man gjør alt for Lo Lishma. Snarere gjør han alt fordi Skaperen befalte ham, men han ble likevel ikke belønnet med følelsen av at Skaperen faktisk er kommandanten. Av denne grunn tror man at Lo Lishma er den som har kommandoen, og derfor er ikke handlingen så viktig i ens øyne. Men hvis man tror at «det ikke finnes noen annen enn Ham», slik det ble skrevet i tidligere artikler i denne delen, da overholder man i sannhet Skaperens bud, og man bør sette pris på sine handlinger i Lo Lishma. Og ens innbilning om at man bare observerer en handling i Lo Lishma, er bare fordi man ennå ikke har blitt belønnet med følelsen av at man observerer kongens bud og at man tjener kongen.
Hvis han tror at Lo Lishma virkelig er Skaperen som forplikter ham til å engasjere seg i Tora og Mitzvot, så kan han takke Skaperen for at han har kledd seg i klær av Lo Lishma. Og ut fra dette kan man komme til å sette pris på viktigheten av Torah og Mitzvot, selv Lo Lishma. Våre vismenn sa om dette: «Og de samler inn fra en person med vitende og vilje», som betyr Lishma, og ‘uten å vite det’, som betyr Lo Lishma.
Dette er meningen med det som står skrevet, at Se'arot [hårene], som betyr Lo Lishma, dekker lyset, slik at de ikke vil bli matet av lyset så lenge de er uegnet for det. Se'arot er med andre ord en kledning, og under denne kledningen står lyset og skinner. Men i mellomtiden er lyset tildekket.
2. Maor VaShemesh, VaYechi
Essensen i forsamlingen er at alle skal være i en enhet og at alle bare søker ett formål: å finne Skaperen. I hver tiende er det Shechina [guddommelighet]. Det er klart at hvis det er flere enn ti, så er det mer åpenbaring av Shechina. Derfor bør hver og en av oss samles med sin venn og komme til ham for å høre et ord fra ham om Skaperens verk og hvordan man kan finne Skaperen. Han bør oppheve foran sin venn, og hans venn bør gjøre det samme overfor ham, og slik bør alle gjøre. Når forsamlingen har denne intensjonen, da «mer enn kalven vil die, vil kua die», og Skaperen nærmer seg dem, og Han er med dem, og stor barmhjertighet og god og åpenbar vennlighet vil bli utstrakt over Israels forsamling.
3. RABASH, artikkel nr. 13 (1986), «Kom til Farao 2»
Vi bør vite at vi fikk kjærlighet til venner for å lære hvordan vi kan unngå å besudle kongens ære. Med andre ord, med mindre vi ikke har noe annet ønske enn å gi kongen tilfredsstillelse, vil vi helt sikkert besudle kongens ære, noe som kalles «å overføre Kedusha [hellighet/hellighet] til de ytre». Derfor må vi ikke undervurdere betydningen av arbeidet med å elske venner, for på den måten vil vi lære å forlate egenkjærligheten og gå inn på kjærlighetens vei til andre. Og når vi har fullført arbeidet med å elske våre venner, vil vi kunne bli belønnet med kjærlighet til Skaperen.
4. Baal HaSulam, Shamati, artikkel nr. 67, «Gå bort fra det onde»
Den som tror at han bedrar sin venn, bedrar i virkeligheten Skaperen, for ved siden av menneskets kropp er det bare Skaperen som finnes. Det er nemlig skapelsens vesen at mennesket bare kalles «skapning» i forhold til seg selv. Skaperen vil at mennesket skal føle at det er en virkelighet atskilt fra Ham, men ellers er det hele «Hele jorden er full av Hans herlighet».
Når man lyver for sin venn, lyver man derfor for Skaperen, og når man gjør sin venn lei seg, gjør man Skaperen lei seg.
5. RABASH, artikkel nr. 15 (1989), «Hva er ‘Den rettferdige blir synlig gjennom den ugudelige’ i verket?»
Hvis deres intensjon er å bringe tilfredshet til Skaperen, må de, hvis de ønsker å øke arbeidet, øke Skaperens storhet, siden de i den grad Hans storhet er stor, i den grad kan de oppheve for Ham og gjøre alt de gjør bare for Skaperens skyld. Det er som Zohar sier om verset: «Hennes mann er kjent ved portene», hver og en i henhold til «hva han antar i sitt hjerte».
For å ha kraft til å arbeide, må de som ønsker å arbeide for Skaperens skyld, derfor hver dag anstrenge seg for å oppnå tro på Skaperens storhet, siden det er Skaperens storhet som tvinger dem til å arbeide for Ham, og det er all den gleden de får ut av arbeidet sitt.
6. RABASH, artikkel nr. 13 (1989), Hva er «brødet til en mann med onde øyne» i arbeidet?
Vi ønsker å bli belønnet med følelsen av å tjene en stor og viktig konge - mens vi engasjerer oss i Toraen og Mitzvot - og at dette vil føre til kjærlighet til Skaperen i oss, ved at vi føler Hans opphøyethet. Men all vår glede vil komme av å tjene Skaperen; dette vil være vår belønning, og ikke at Han på en eller annen måte vil belønne oss for arbeidet. I stedet vil vi føle at arbeidet i seg selv er belønningen, og det finnes ingen større belønning i verden enn privilegiet å få tjene Skaperen.
7. Pri HaAretz [Landets frukt], brev nr. 30
Det som fører til at man holder seg borte fra uvitenhet og opphører med Dvekut [vedheft], er forbindelsen og kjærligheten, og sann fred i Dvekut blant venner. Vi bør venne oss til alltid å inngi kjærlighet til våre venner i vårt hjerte, helt inn i sjelens dyp, og fortsette med dette til vår sjel er knyttet til hverandre, og de vil klamre seg til hverandre. Når alle da er som ett menneske, vil Skaperen bo i dem og overøse dem med rikelig frelse og trøst.
8. Baal HaSulam, brev nr. 4
Du mangler ikke annet enn å gå ut på en åker som Herren har velsignet, og samle alle de slappe organene som har hengt fra din sjel, og føye dem sammen til en eneste kropp.
I denne fullstendige kroppen vil Skaperen uopphørlig inngyte Sin Shechina, og kilden av intelligens og høye lysstrømmer vil være som en uendelig kilde.