Utvalgte utdrag fra kildene
World Kabbalah Convention - 'Å koble seg til «Det er ingen andre enn Ham»' - mai 2025
Leksjon 1: Det finnes ingen andre enn Ham
1. Baal HaSulam, Shamati, artikkel nr. 1, «Det finnes ingen andre enn Ham»
Det står skrevet: «Det finnes ingen andre enn Ham.» Dette betyr at det ikke finnes noen annen kraft i verden som har evnen til å gjøre noe mot Ham. Og det man ser, at det er ting i verden som fornekter den øvre husholdning, er årsaken til at dette er Hans vilje.
Dette anses som en korreksjon som kalles «venstre avviser og høyre trekker nærmere», noe som betyr at det som venstre avviser, anses som en korreksjon. Dette betyr at det finnes ting i verden som i utgangspunktet har som mål å avlede en person fra den rette veien, og som gjør at han blir avvist fra Kedusha [hellighet].
Fordelen med avvisningene er at mennesket gjennom dem får et fullstendig behov for og ønske om at Skaperen skal hjelpe ham, siden han ser at han ellers er fortapt; ikke bare gjør han ikke fremgang i arbeidet, han ser til og med at han går tilbake. Det vil si at han mangler styrke til å overholde Toraen og Mitzvot [budene] selv Lo Lishma [ikke for Hennes skyld], for bare ved virkelig å overvinne alle hindringene, over all fornuft, kan han overholde Toraen og Mitzvot. Men vi har ikke alltid styrke til å overvinne alle hindringer, for da er vi tvunget til å avvike, Gud forby, fra Skaperens vei, til og med fra Lo Lishma.
Og den som alltid føler at det splittede er større enn helheten, det vil si at det er mange flere nedstigninger enn oppstigninger, og som ikke ser noen ende på disse tilstandene, han vil for alltid forbli utenfor helligheten, for han ser at det er vanskelig for ham å overholde selv den minste smule, med mindre han overvinner fornuften. Men han kan ikke alltid overvinne, så hva blir det til slutt?
Da kommer han til den avgjørelsen at ingen andre enn Skaperen selv kan hjelpe ham. Dette får ham til å stille et inderlig krav om at Skaperen skal åpne hans øyne og hjerte og virkelig bringe ham nærmere en evig dvekut [samhørighet] med Skaperen. Av dette følger det at alle avvisningene han opplevde, alle kom fra Skaperen.
Det betyr at det ikke var fordi han hadde feil som gjorde at han ikke hadde evnen til å overvinne. Snarere er det slik at for de menneskene som virkelig ønsker å nærme seg Skaperen, slik at de ikke nøyer seg med lite, det vil si forblir som sanseløse barn, får han derfor hjelp ovenfra, slik at han ikke skal kunne si: «Takk Gud, jeg har Toraen og Mitzvot og gode gjerninger, og hva mer trenger jeg?»
Bare hvis personen har et sant ønske, vil han få hjelp fra oven, og han vil alltid bli vist at han har feil i sin nåværende tilstand. Han får nemlig tilsendt tanker og synspunkter som går imot verket. Dette er for at vi skal se at vi ikke er i helhet med Skaperen. Selv om vi overvinner, ser vi alltid at vi er lenger fra hellighet enn andre, som føler at de er i helhet med Skaperen.
Men på den annen side har han alltid klager og krav, og han kan ikke rettferdiggjøre Skaperens oppførsel, måten Han oppfører seg på overfor ham. Dette smerter ham: Hvorfor er han ikke helt og holdent sammen med Skaperen? Til slutt føler han at han ikke har noen del i helligheten i det hele tatt.
Selv om han av og til får en oppvåkning fra oven, som for et øyeblikk vekker ham til live, faller han kort tid etter tilbake til det usle. Men det er dette som får oss til å innse at det bare er Skaperen som kan hjelpe oss og virkelig bringe oss nærmere.
Vi må alltid forsøke å holde oss til Skaperen, det vil si at alle våre tanker skal dreie seg om Ham. Det vil si at selv om vi befinner oss i den verste tilstanden, som ikke kan bli verre, bør vi ikke forlate Hans domene, nemlig at det finnes en annen autoritet som hindrer oss i å komme inn i Kedusha [hellighet], som kan bringe nytte eller skade.
Det vil si at vi ikke må tro at det finnes en kraft i Sitra Achra [den andre siden] som ikke lar oss gjøre gode gjerninger og vandre på Skaperens veier. Alt gjøres snarere av Skaperen.
Baal Sem Tov sa at den som sier at det finnes en annen kraft i verden, nemlig Klipot [skjell], den personen er i en tilstand av å «tjene andre guder». Det er ikke nødvendigvis tanken på kjetteri som er overtredelsen, men hvis han tror at det finnes en annen autoritet og kraft enn Skaperen, begår han en overtredelse.
Og den som sier at mennesket har sin egen autoritet, det vil si at han sier at han i går selv ikke ønsket å følge Skaperens veier, begår også en vranglære, det vil si at han ikke tror at det bare er Skaperen som er verdens leder.
Men når man har begått en overtredelse, må man absolutt angre på den og beklage at man har begått den. Men også her bør vi plassere smerten og sorgen i riktig rekkefølge: Hvor ligger årsaken til overtredelsen, for det er dette punktet som bør beklages.
Deretter bør man angre og si: «Jeg begikk denne overtredelsen fordi Skaperen kastet meg ned fra hellighet til et sted med skitt, til toalettet, skittens sted.» Det vil si at Skaperen ga ham et ønske og en trang til å underholde seg selv og puste luft på et sted med stank.
(Man kan si at det står skrevet i bøkene at man noen ganger inkarnerer som en gris...)
Vi bør tolke dette slik han sier, at en person får et ønske og et begjær etter å få livskraft fra ting han allerede hadde bestemt var søppel, og nå ønsker han å få næring fra dem).
Når man føler at man nå er i en tilstand av oppstigning, og føler en god smak i arbeidet, må man heller ikke si: «Nå er jeg i en tilstand der jeg forstår at det lønner seg å være Skaperens tjener.» Vi bør heller vite at Skaperen nå har begunstiget oss, at Skaperen har brakt oss nærmere, og at det er derfor vi nå føler en god smak i arbeidet. Han bør være forsiktig så han aldri forlater Kedushas domene og sier at det er noen andre enn Skaperen som opererer.
(Men dette betyr at spørsmålet om å bli begunstiget av Skaperen, eller det motsatte, ikke avhenger av personen selv, men bare av Skaperen. Og mennesket, med sitt ytre sinn, kan ikke forstå hvorfor Skaperen nå har begunstiget ham og etterpå ikke gjorde det).
På samme måte, når vi angrer på at Skaperen ikke kommer oss nær, bør vi også passe på at det ikke er i forhold til oss selv, det vil si at vi fjerner oss fra Skaperen, for da blir vi en mottaker til egen fordel, og en mottaker er adskilt. I stedet bør han beklage at han er i eksil fra Shechina [Guddommen], noe som betyr at han forårsaker sorg for Shechina.
Man skal forestille seg at det er som om et lite organ i personen er sårt. Likevel er det først og fremst i sinnet og i hjertet at smerten føles. Hjertet og sinnet er hele mennesket, og følelsen av et enkelt organ kan ikke sammenlignes med følelsen av et menneskes fulle vekst, og det er først og fremst der smerten føles.
På samme måte er det med smerten man føler når man fjerner seg fra Skaperen. Siden mennesket bare er et enkelt organ av Shechina, for Shechina er Israels felles sjel, er følelsen av et enkelt organ ikke som følelsen av den generelle smerten. Det vil si at det er sorg i Shechina når organene fjernes fra henne og hun ikke kan pleie sine organer.
(Vi bør si at dette er som våre vismenn sa: «Når en mann angrer, hva sier Shechina da? 'Det er lettere enn mitt hode'.") Ved ikke å relatere sorgen over fjernhet til seg selv, unngår man å gå i fellen med ønsket om å motta for seg selv, noe som anses som separasjon fra Kedusha.
Det samme gjelder når man føler en viss nærhet til Kedusha, når man føler glede over å ha blitt begunstiget av Skaperen. Også da må man si at gleden først og fremst skyldes at det nå er glede der oppe, i Shechina, over å kunne bringe sitt private organ nær henne, og at hun ikke behøvde å sende sitt private organ ut.
Og man får glede av å bli belønnet med å glede Shechina. Dette er i samsvar med beregningen ovenfor om at når man gleder seg over en del, er det bare en del av gleden over helheten. Gjennom disse beregningene mister vi vår individualitet og unngår å bli fanget av Sitra Achra, som er viljen til å motta til egen fordel.
Selv om viljen til å motta er nødvendig, siden dette er hele mennesket, siden alt som eksisterer i en person bortsett fra viljen til å motta ikke tilhører skapningen, men vi tilskriver det Skaperen, men viljen til å motta glede bør korrigeres til å arbeide for å skjenke.
Det vil si at den nytelsen og gleden som viljen til å motta tar, bør ha som mål at det er tilfredshet over når skapningene føler glede, ettersom dette var hensikten med skapelsen - å gjøre godt for sine skapninger. Dette kalles gleden over Shechina i det høye.
Derfor må man søke råd om hvordan man kan skape tilfredshet der oppe. Det er klart at hvis vi får glede, vil det være tilfredshet der oppe. Derfor lengter man etter å alltid være i kongens palass og ha muligheten til å leke med kongens skatter, og dette vil helt sikkert gi en tilfredshet der oppe.
Av dette følger det at all vår lengsel kun bør være for Skaperens skyld.
2. Baal HaSulam, «Betydningen av hans navn»
Kom og lær den virkelige visdommen, grunnen til hele denne sammenfiltringen. I Skaperen selv finnes det ingen tanke eller oppfatning overhodet, og grunnen til det er enkel: Alle tanker som kommer inn i vårt sinn er selve Skaperens handlinger. Det vil si at det ikke er slik som vi tror, at de kommer fra et eller annet sted eller at de fødes i oss på stedet. Dette er en løgn, den største løgnen.
Snarere er det slik at hver eneste tanke, selv den mest spinkle, sender Skaperen den til en persons sinn, og dette er menneskets, dyrets og alle levende veseners bevegelseskraft. Det vil si at når Skaperen ønsker å bevege et levende vesen, handler Han i det ved å sende en enkelt tanke, og denne tanken beveger det i henhold til sitt mål. Det er som når noen sender regn på jorden, men jorden ikke kan føle hvem som har sendt regnet. På samme måte er mennesket fullstendig ute av stand til å føle hvem som har sendt ham en tanke, for han vil ikke føle den før den kommer inn i hans forestillingsverden. Og når den først er kommet inn i vår forestillingsverden, virker den som en del av oss selv. Med dette vil du forstå at det ikke finnes noen tanke eller forestilling om Ham, av den enkle grunn at Skaperen ikke har ønsket å sende oss en slik tanke som vil være i stand til å nå Ham.
Han har imidlertid arrangert en prosesjon av tanker for oss, og gjennom hele denne prosesjonen må vi til slutt nå frem til Ham i virkelig grad.
3. Baal HaSulam, Talmud Eser Sefirot, (Studiet av de ti sefirot) «Histaklut Pnimit», kapittel 1, nr. 8
Hele denne virkeligheten, de øvre og de nedre som en enhet, i sin endelige tilstand av korreksjonens ende, ble emanert og skapt med en eneste tanke. Denne ene tanken utfører alle operasjoner; den er essensen av alle operasjoner, formålet med og essensen av alt arbeid. Den er i seg selv fullkommenheten og den ettertraktede belønningen.
4. RABASH, brev nr. 76
Det er kjent at «Hele jorden er full av Hans herlighet». Det er dette alle mennesker bør tro, for det står skrevet: «Jeg fyller himmelen og jorden.» Men Skaperen har skjult seg slik at vi ikke kan se Ham, slik at vi har rom for å velge, og da er det rom for tro - å tro at Skaperen «fyller alle verdener og omslutter alle verdener». Og etter at en person har engasjert seg i Torah og Mitzvot og holder budet om å velge, åpenbarer Skaperen seg for ham, og da ser han at Skaperen er verdens hersker.
På det tidspunktet velger man den kongen som skal herske over en. Det vil si at en person føler at Skaperen er verdens hersker, og dette anses som at en person gjør Skaperen til konge over seg selv. Så lenge man ikke har kommet til en slik følelse, er Skaperens kongedømme skjult.
5. Baal HaSulam, Shamati, artikkel nr. 67, «Gå bort fra det onde»
Ved siden av menneskets kropp finnes bare Skaperen. Dette er fordi det er essensen i skaperverket at mennesket bare kalles «skapning» i forhold til seg selv. Skaperen ønsker at mennesket skal føle at det er en virkelighet atskilt fra Ham, men ellers er alt «Hele jorden er full av Hans herlighet».
6. Zohar for alle, Lech Lecha, «Og det skjedde da Abraham kom til Egypt», punkt 116
Alt som finnes i verden, er fra Skaperen, at Han alene gjorde, gjør og vil gjøre alle gjerninger i verden. Han vet på forhånd alt som vil skje til slutt, slik det står skrevet: «Han forkynner enden fra begynnelsen.» Og Han ser og gjør ting i begynnelsen for å gjenta dem og gjøre dem fullkomment etter en tid.
7. Baal HaSulam, brev 18
Vi har ikke noe annet valg enn å styre alle nåværende og fremtidige øyeblikk slik at de blir ofret og presentert for Hans store navn. Den som avviser et øyeblikk foran Ham fordi det er vanskelig, viser sin dårskap åpenlyst, for alle verdener og alle tider er ikke verdt noe for ham, fordi lyset fra Hans ansikt ikke er kledd i de skiftende tider og anledninger, selv om ens arbeid helt sikkert forandrer seg på grunn av dem. Derfor har vi takket være våre hellige fedre fått troen og tilliten som står over fornuften, og som vi uanstrengt og utrettelig kan bruke i de tøffeste tider.
8. Baal HaSulam, artikkel nr. 13, «Introduksjon til Zohar-boken»
Ved selve tanken på å skape sjelene fullførte Hans tanke alt, for Han trenger ikke en handling, slik som vi gjør. Øyeblikkelig oppstod alle sjelene og verdenene som var bestemt til å bli skapt, fylt med all den fryd og glede og mildhet som Han hadde planlagt for dem, i den endelige fullkommenhet som sjelene var bestemt til å motta ved slutten av korreksjonen, etter at viljen til å motta i sjelene er blitt fullstendig korrigert og har blitt til ren skjenkelse, i fullstendig formlikhet med Emanatoren.