«Mirakler skjer når vi forenes»
1. RABASH, brev nr. 68
Hanukka var et åndelig mirakel, og i åndelighet må vi spørre «Hva?», ellers føler vi ikke miraklet. Det er derfor de sa: «Hva er hanukka?» slik at hver og en skal spørre om åndelighetens mirakel, det vil si for først å kjenne betydningen av åndelig eksil, og deretter kunne bli gitt åndelig forløsning.
Og derfor bør vi fortelle om det offentlig, slik at alle blir interessert. Ellers føler vi ikke eksilet eller forløsningen.
2. RABASH, artikkel nr. 638, «Menneskets tilbøyelighet»
Alt som står over naturen, betraktes som et mirakel.
Alle mirakler tilskrives Skaperen, det vil si at de betraktes som en oppvåkning ovenfra og ikke som en oppvåkning nedenfra, siden den lavere ikke kan gjøre noe som er over naturen. Men for at et mirakel skal skje med en, må man be om at et mirakel skal skje med en.
3. RABASH, artikkel nr. 11 (1990), «Hva det å plassere hanukka-lyset til venstre betyr i verket»
«Et mirakel» innebærer noe som en person ikke kan oppnå. Det vil si at det er umulig for en å oppnå det med mindre det skjer gjennom et mirakel fra oven. Bare på denne måten kalles det «et mirakel».
4. RABASH, brev nr. 68
Åndeligheten er i eksil under kroppsligheten.
Mennesket kan ikke komme ut av dette eksilet, og bare Skaperen kan befri det, som våre vismenn sa: «Menneskets tilbøyelighet overmanner han hver dag og søker å ta livet av han. Uten Skaperens hjelp ville han ikke ha vunnet over den.» Av dette ser vi at bare Skaperen kan hjelpe, og det er derfor det kalles et «mirakel».
5. RABASH, artikkel nr. 24 (1988), «Hva er ‘De skjulte ting tilhører Herren, og de åpenbarte ting tilhører oss’ i verket?»
En person må «tenne opp», gjøre ting «inntil flammen stiger opp av seg selv», og ikke av egen kraft, og «av seg selv» betyr altså ved Skaperens kraft.
6. RABASH, artikkel nr. 9 (1984), «Man bør alltid selge bjelkene i huset sitt»
Hver av dem hadde en gnist av kjærlighet til andre, men gnisten kunne ikke tenne kjærlighetens lys til å skinne i hver enkelt, så de ble enige om at ved å forene seg ville gnistene bli til en stor flamme.
7. RABASH, artikkel nr. 15 (1991), «Hva er velsignelsen ‘Hvem gjorde et mirakel for meg på dette stedet’ i verket?»
En person bør venne seg til å sammenligne tiden med lidelse med tiden med glede, og velsigne for det mirakel som har ført ham fra lidelse til en tilstand av glede. På denne måten vil han kunne takke Skaperen og glede seg over de nye kelim som er blitt lagt til ham nå når han sammenligner de to tidene med hverandre. På denne måten kan man komme videre i arbeidet.
Det er som Baal HaSulam sa, at det ikke spiller noen rolle om en person mottar noe stort eller lite fra Skaperen. Det som betyr noe, er hvor mye man takker Skaperen. I samme grad som takknemligheten vokser, vokser også det som Skaperen gir. Derfor må vi legge merke til å være takknemlige, å sette pris på Hans gave, slik at vi kan nærme oss Skaperen.
8. RABASH, artikkel nr. 13 (1985), «Min frelses mektige klippe»
Det står: «Det er en fryd å prise Deg», noe som betyr at vi takker og priser Deg for alt det gode vi har mottatt fra Deg. Det er som våre vismenn sa: «Man bør alltid prise Skaperen og deretter be» (Berachot [Velsignelser], 32).
Grunnen er at den som tror at Skaperen er barmhjertig og nådig, og at Han ønsker å gjøre godt mot skaperverket, har rom for bønn. Derfor må vi først etablere lovprisning av Skaperen, det vil si at man selv bør etablere lovprisning av Skaperen. Dette betyr ikke at Skaperen skal se at personen lovpriser Ham, siden Skaperen ikke trenger mennesker. Det er heller slik at personen selv bør se lovprisningen av Skaperen, og så kan han be Ham om hjelp, siden Hans atferd er å gjøre godt mot Sine skapninger.
9. Rav Kook
Hver og en bør vite og forstå at det brenner et lys i ham, at hans lys ikke er som hans venns lys, og at det ikke finnes noen person som ikke har noe lys. Hver og en bør vite og forstå at han må arbeide for å åpenbare lyset for alle, og for å tenne det til en stor fakkel og lyse opp hele verden.
10. Zohar for alle, Aharei Mot [Etter døden], «Se, hvor godt og hvor behagelig», punkt 65-66
«Se, hvor godt og hvor behagelig det er for brødre å sitte sammen.» Dette er vennene som sitter sammen, og som ikke er adskilt fra hverandre. Først ser de ut som mennesker i krig, som ønsker å drepe hverandre. Så vender de tilbake til å være i broderlig kjærlighet.
Skaperen sier om dem: «Se, hvor godt og hvor behagelig det er for brødre å sitte sammen.» Ordet «også» kommer til å inkludere Shechina sammen med dem. Dessuten lytter Skaperen til deres ord, og Han er tilfreds og glad med dem, slik det står skrevet: «Da talte de som fryktet Herren, til hverandre, og Herren lyttet og hørte det, og en minnebok ble skrevet foran Ham.»
Og dere, vennene som er her, slik dere før var i kjærlighet og hengivenhet, dere vil heller ikke heretter skilles før Skaperen gleder seg med dere og kaller fred over dere. Og ved deres fortjeneste vil det bli fred i verden, slik det står skrevet: «La meg for mine brødres og venners skyld si: 'La fred være i dere!»