944. Overleveringen av Toraen skjer med begge øyne

«Du har trukket mitt hjerte til deg med ett av dine øyne.» Før Toraen ble mottatt, var det med «ett av dine øyne». Etter at Toraen ble mottatt, med begge øynene.

Vi må forstå forskjellen mellom to øyne og ett. Først må vi forstå hva et «øye» innebærer. Det står skrevet: «For de skal se øye til øye når Herren vender tilbake til Sion.» Dette betyr at det skapte vesenets øye ser Skaperens øye, det vil si Forsynet. Dette er som vi forklarte: «Et land som Herrens øyne hviler over fra årets begynnelse til årets slutt.»

Når en person må tro at øyet ser osv., siden når man engasjerer seg i å gjøre, men ennå ikke har blitt belønnet med å høre, anses det at Skaperen ser, men personen ser ingenting. Men når personen blir belønnet med å høre, ser personen også, det vil si at han ser åpenbaringen av guddommelighet, som kalles «øye til øye».

Da de mottok Toraen, ble de derfor belønnet med å kunne høre. På den tiden skjedde dette med begge øynene, det øvre øyet og det nedre øyet, slik det står skrevet: «Se, Herrens øye er rettet mot dem som frykter Ham, som lengter etter Hans hesed [barmhjertighet/godhet].» Med andre ord, de som blir belønnet med å motta frykten for Skaperen i form av handling, blir belønnet med innsikten i «Skaperenes øye». Det vil si at de ser Forsynet med egne øyne, hvordan Han leder verden som Den Gode som Gjør Godt.

Det følger av dette at Skaperens øye betyr Forsynet i form av det gode og det å gjøre godt. Når man blir belønnet med å se Forsynet, at det er i form av det gode og det å gjøre godt, kalles dette «menneskets øye».

Rekkefølgen på menneskets arbeid bør betraktes som «ett øye», det vil si å tro på Skaperens øye før man er blitt belønnet med å se. Vi kan bare gjøre dette gjennom frykt for himmelen i form av handling. Målet for arbeidet i handling bør være i mål av «Du har trukket mitt hjerte med ett av dine øyne.» Når vi først er belønnet med å høre, er det med to øyne.

På samme måte bør vi også si at «det ene øyet» betyr handling, som er egenskapen til den «høyre» [linjen], når man utelukkende utøver hassadim og ikke ønsker å motta noe tilbake. Det andre øyet betraktes som «venstre» og forstås som «hørsel».

Det høyre øyet betraktes som «å lære Toraen Lishma [for hennes skyld]», og det venstre øyet betraktes som «Toraens hemmeligheter blir åpenbart for ham», som er å høre. Mottakelsen av Toraen er å gjøre, og givelsen av Toraen skjer med begge øynene.