Leksjon 30

Tema: Kjærligheten til venner

Utvalgte utdrag fra kildene

SLIDES 2-3

RABASH, Artikkel nr. 6 (1984), "Kjærligheten til venner – 2"

"Hvis flere individer samles med kraften av at det er verdt å gi opp egenkjærlighet, men uten tilstrekkelig kraft og viktighet av å gi til å bli uavhengige, uten hjelp utenfra, hvis disse individene annullerer seg for hverandre og alle har i det minste potensiell kjærlighet til Skaperen, selv om de ikke kan opprettholde det i praksis, så, ved at hver slutter seg til samfunnet og annullerer seg selv foran det, blir de én kropp.

For eksempel, hvis det er ti personer i den kroppen, har den ti ganger mer kraft enn en enkelt person har. 

Det finnes imidlertid en betingelse: Når de samles, skal hver av dem tenke at han nå har kommet for å annullere egenkjærlighet. Det betyr at han ikke skal betrakte hvordan han nå kan tilfredsstille sin vilje til å motta, men han skal så mye som mulig kun tenke på kjærligheten til andre. Dette er den eneste måten å tilegne seg ønsket og behovet for å tilegne seg en ny egenskap, kalt “viljen til å gi”.

Og fra kjærligheten til venner kan man nå kjærligheten til Skaperen, altså ønske å gi tilfredsstillelse til Skaperen."

SLIDE 4

Baal HaSulam, Brev 47

"...La meg minne deg om gyldigheten av kjærligheten til venner til tross for alt på denne tiden, for det er på dette vår rett til å eksistere avhenger, og på dette blir vår nære suksess målt.

Vend deg derfor vekk fra alle de innbilte beskjeftigelsene og la hjertene deres tenke tanker og utarbeide riktige taktikker for virkelig å knytte hjertene deres som ett, slik at ordene “Elsk din venn som deg selv” bokstavelig talt vil bli til virkelighet i dere, for et vers går ikke utover det bokstavelige, og dere vil bli renset av kjærlighetens tanke som vil dekke over alle overtredelser. Test meg på det, og begynn å virkelig knytte dere sammen i kjærlighet, og da vil dere se, 'ganen vil smake.'"

SLIDE 5

RABASH, Artikkel nr. 7 (1984), "I henhold til hva som er forklart om 'Elsk din venn som deg selv'"

"De som ønsker å holde regelen, 'Elsk din venn som deg selv.' Deres eneste intensjon er å gå ut av egenkjærlighet og anta en annen natur, nemlig kjærligheten til andre. Og selv om det er en Mitzva [bud] som bør overholdes, og som man kan tvinge seg selv til å holde, er kjærlighet likevel noe som gis til hjertet, og hjertet er uenig i det av natur. Hva kan man da gjøre for å få kjærligheten til andre til å røre hjertet?"

SLIDES 6-7

RABASH, Brev 40

"Hver gave han gir til sin venn er som en kule som lager et hull i steinen. Og selv om den første kulen bare skraper steinen, når den andre kulen treffer samme sted, lager den allerede et hakk, og den tredje lager et hull.

Og gjennom kulene han skyter gjentatte ganger, blir hullet til en grop i vennens hjerte av stein, der alle gavene samles. Og hver gave blir til en gnist av kjærlighet til alle kjærlighetens gnister samler seg i gropen i det steinharde hjertet og blir til en flamme.

Forskjellen mellom en gnist og en flamme er at der det er kjærlighet, er det åpenbaring, det vil si en åpenbaring til alle folk om at kjærlighetens ild brenner i ham. Og kjærlighetens ild brenner bort alle overtredelser man møter på veien."

SLIDES 8-9

RABASH, Brev 40

"Gjennom friksjonen mellom hjertene, selv hos de sterkeste, vil hver enkelt bringe ut varme fra veggene i sitt hjerte, og varmen vil antenne kjærlighetens gnister til et dekke av kjærlighet vil dannes. Da vil begge være dekket under ett teppe, det vil si en enkelt kjærlighet vil omslutte og omfavne begge, som det er kjent at Dvekut [adhesjon] forener to til én.

Og når man begynner å føle sin venns kjærlighet, begynner glede og nytelse umiddelbart å våkne i ham, ... Vennens kjærlighet til ham er noe nytt for ham fordi han alltid trodde at det kun var han selv som brydde seg om sitt eget velvære. Men i det øyeblikket han oppdager at vennen bryr seg om ham, vekker det umåtelige glede i ham, og han kan ikke lenger tenke på seg selv, for mennesket kan bare anstrenge seg der hvor han føler glede. Og siden han begynner å føle glede i å ta vare på sin venn, kan han naturlig nok ikke lenger tenke på seg selv."

SLIDE 10

Baal HaSulam Shamati, Artikkel nr. 225. “Å heve seg selv”

"Man kan ikke heve seg over sin krets. Derfor må man nære seg fra sitt miljø, og han har ingen annen vei enn gjennom Toraen og mye arbeid. Derfor, hvis man velger et godt miljø for seg selv, sparer han tid og krefter, siden han dras etter sitt miljø."