Men når vi undersøker handlingene til et individ, vil vi finne dem obligatoriske. Vi er tvunget til å gjøre dem og har ingen valgfrihet. På sett og vis er vi som en gryterett som koker på komfyren; den har ikke noe annet valg enn å koke, siden forsynet har bundet livet med to lenker: nytelse og smerte.

De levende skapningene har ingen valgfrihet - de kan velge smerte eller avvise nytelse. 

Og menneskets fordel i forhold til dyrene er at det kan sikte mot et fjernt mål, det vil si godta en viss grad av smerte her og nå, ut fra et valg om fremtidig nytte eller glede som kan oppnås etter en tid. Men i virkeligheten er det ikke mer enn en tilsynelatende kommersiell kalkyle her, der den fremtidige nytten eller gleden synes å være å foretrekke fremfor den smerten de har gått med på å påta seg i øyeblikket. 

Dermed er det bare nytelsen som forlenges... 
Og når alt kommer til alt, er det ingen forskjell mellom mennesket og dyret. Og hvis det er slik, finnes det ikke noe som helst fritt valg, men en kraft som trekker dem mot enhver forbigående nytelse og støter dem bort fra smertefulle omstendigheter. Og forsynet leder dem til ethvert sted det velger ved hjelp av disse to kreftene uten å spørre dem om deres mening i saken.

Dessuten er selv det å bestemme type nytelse og nytte helt utenfor ens eget frie valg, men følger andres vilje, slik de ønsker, og ikke en selv. For eksempel: Jeg sitter, jeg kler meg, jeg snakker og jeg spiser. Jeg gjør ikke alt dette fordi jeg ønsker å sitte slik, snakke slik, kle meg slik eller spise slik, men fordi andre ønsker at jeg skal sitte, kle meg, snakke og spise slik. Det hele følger samfunnets ønsker og innfall, og ikke min egen frie vilje.

I de fleste tilfeller gjør jeg dessuten alt dette mot min vilje. For jeg ville vært mer komfortabel med å oppføre meg enkelt, uten noen byrde. Men jeg er lenket med jernlenker, i alle mine bevegelser, til de andres fantasier og manerer, som utgjør samfunnet.

Så si meg, hvor er min frie vilje? 

(Baal HaSulam, Artikler, "Friheten")

Fire faktorer
Husk at enhver fremtredelse som skjer i verdens vesener ikke må oppfattes som en utvidelse av eksistens fra fravær, men som eksistens fra eksistens, gjennom en faktisk enhet som har kastet av seg sin tidligere form og ikledd seg sin nåværende.
Derfor må vi forstå at det i enhver fremtredelse i verden finnes fire faktorer der fremtredelsen oppstår ut fra de fire til sammen. De kalles ved navn:

• Kilden.
• Den uforanderlige oppførselen av årsak og virkning knyttet til kildens egen egenskap.
• Kildens indre årsaks- og virkningsforhold som forandrer seg ved kontakt med fremmede krefter.
• Årsaks- og virkningsleddene til fremmede ting som påvirker den utenfra.

(Baal HaSulam, "Friheten")

Viktigheten av miljøet

Det er bare når det gjelder valg av omgivelser at menneskets herredømme over seg selv måles, og for dette bør det belønnes eller straffes.

Vi kan alltid legge til venner, bøker, lærere og så videre når det gjelder valg av omgivelser. Det er som en person som har arvet noen få hvetestengler fra sin far. Av denne lille mengden kan han få mange titalls stengler til å vokse ved å velge et miljø som er en fruktbar jord som inneholder alle de nødvendige mineralene og råmaterialene som gir hveten rikelig næring.

Det er også et spørsmål om arbeidet med å forbedre miljøforholdene slik at de passer til plantens behov og vekst, for den kloke vil gjøre klokt i å velge de beste forholdene og vil lykkes. Og den dumme vil ta fra det som kommer foran ham og dermed gjøre såingen til en forbannelse snarere enn en velsignelse."  

(Baal HaSulam, "Friheten")