Velge et godt miljø

Ved en generell undersøkelse finner vi at det bare er to bud å følge i samfunnet. Disse kan kalles 1) "mottak" og 2) "utdeling". Dette betyr at hvert medlem må, av natur, motta sine behov fra samfunnet og må gagne samfunnet gjennom sitt arbeid for dets velvære. Og hvis man bryter ett av disse to budene, vil man bli ubarmhjertig straffet."

Baal HaSulam, Fredsartikkelen.

Kabbalister skriver det som kan beskrives som bruksanvisninger for spirituell utvikling, men noen ganger i et vanskelig forståelig språk, og noen ganger kan det virke veldig enkelt. Det handler alltid enten om "mottakelse" eller "skjenkelse".

Det finnes et begrep som kalles loven om formens ekvivalens, å ligne eller være ekvivalent med Skaperens kvaliteter, som med ett ord er skjenking. Og det skapte vesenet er det motsatte i egenskap av mottakelse. Når vi er likeverdige, blir vi nære, og når vi er motsatte, blir vi fjerne.

Et spørsmål dukket opp under en av leksjonene om temaet: Er det omgivelsene som kan bidra til å minske avstanden til Skaperens kvaliteter?

Det er nettopp dette vi ser i utdraget fra Baal HaSulam ovenfor, men hva betyr det å bli straffet for noe som ennå ikke er kjent eller forstått? Når punktet i hjertet våkner, ønsket om å ligne Skaperens kvaliteter (å nå frem til å skjenke), og vi innser at vi er viljen til å motta, da begynner prosessen, siden det å innse at man helt og holdent er viljen til å motta, også er å innse at det er en annen kvalitet ved ønsket om å gi. Dette er "fordelen med lyset fra mørket".

Så hvordan lærer vi hva som er skjenkelse?

Rabash skriver: "En person har et ønske om spiritualitet i seg, som kommer fra ham selv. Med andre ord, selv når han er alene og det ikke er noen mennesker rundt ham som kan påvirke ham, eller som han kan absorbere noe begjær fra, får han en oppvåkning og lengter etter å være en tjener for Skaperen. Men hans eget begjær er absolutt ikke stort nok til at han ikke trenger å forsterke det slik at han kan arbeide med det for å oppnå det spirituelle målet. Derfor finnes det en måte - akkurat som i kroppsligheten - å forsterke dette begjæret gjennom mennesker på utsiden som vil tvinge ham til å følge deres synspunkter og deres ånd."

Og fortsetter nettopp om viktigheten av å velge et godt miljø som studiegruppe: "Dette gjøres ved å knytte seg til mennesker som han ser at også har et behov for spiritualitet. Og det begjæret som disse menneskene på utsiden har, avler et begjær i ham, og dermed får han et stort ønske om spiritualitet. Med andre ord, i tillegg til det begjæret han har innenfra, får han et begjær etter spiritualitet som de avler i ham, og da får han et stort begjær som han kan nå målet med."

Vi ser her at vår måte å forbedre ønsket om å gi er gjennom omgivelsene, fra andre kan vi tilegne oss og utvide ønsket om å oppdage Skaperen, fra vårt lille startønske kan vi øke dette ønsket til større nivåer - til å oppdage Skaperen i større grad - til det som ikke ville være mulig alene.

Vi får nok lyst til å starte, men for å nå målet må vi forsterke lysten, som fyller drivstofftanken vår for å fortsette på veien, og det gjør vi sammen med andre. De ser etter meg, og jeg ser etter dem, og hvis vi kobler sammen begjærene våre, har vi et stort ønske om å komme videre mot målet med vår unike brikke i puslespillet.